A tea story

Jeg har alltid vært en stor tedrikker, og jeg har utrolig gode barndomsminner når det gjelder tedrikking. Jeg var så heldig å ha besteforeldre i umiddelbar nærhet av der jeg bodde, slik at hver morgen før skolen gikk jeg innom de og drakk en deilig kopp nypete med honning i, og spiste nystekt brød med deilig og ekte smør og hjemmelaget nypesyltetøy. Ah, for en idyll og for en lykke for en liten jente den gang♥

Nå i voksen alder er denne besteforeldreidyllen og den koselige tedrikkingen erstattet med en sterk kopp kaffe i den ene hånden, mens jeg springer rundt som en tulling fra det ene rommet til det andre, og samtidig prøver å balansere både sminke og hårføner i den andre hånden. Rekker heller aldri å drikke mer enn to slurker kaffe, og unner meg i hvert fall ikke brød med smør og syltetøy til frokost. Ah, den som var en liten jente igjen og hadde friske besteforeldre♥

Foto © Hvite tulipaner

Når dette er sagt, må jeg jo si at jeg fortsatt drikker en god del te, og teutvalget her i huset er veldig bra. Likevel har jeg ikke hatt en ordentlig tekanne, til tross for denne store telidenskapen. Tebrygger har vi jo, men det er noe helt spesielt med en søt og nett tekanne med hank og sil og det hele. Til og med tulipanmannen innrømte her om dagen at tekanne, ja det var litt søtt det. Og faktisk mente dette som noe positivt.

I Helsinki så jeg min sjanse til å endelig få meg en finfin tekanne, og tekannen Oiva fra Marimekko var kjærlighet ved første blikk. Ok, jeg har gått og siklet på denne en stund. Kombinasjonen hvitt porselen og lyst tre har jeg blitt helt hektet på i det siste, og tekannen passet jo perfekt sammen med en av mine hjemmelagde bordskånere.

God torsdag alle. Kos dere med en kopp te. Det skal jeg.

*Hvite tulipaner*

I love tea, and I finally got my own tea pot. This tea pot, called Oiva, is from Finnish Marimekko. Love the combination of white porcelain and wood, which I am totally hooked on at the moment.